Heimebrent

Som juss student kommer man heldigvis (en sjelden gang) over mer eller mindre interessante opplysninger i det enorme pensum som skal pløyes gjennom.

Jeg vil i fra nå av tidvis presentere ymse interessante og uinteressante fakta fra pensum her i bloggen etterhvert som jeg kommer over dem.

Dagens utdrag, var faktisk nytt for meg, da det dukket opp i petitavsnittet i Johs Andenæs bok; Formuesforbrytelsene, utgitt på Universitetsforlaget i 1996, 6. opplag 2005, side 213:

"Det er etter alkohollovgivningen straffbart å selge heimbrent, men ikke å kjøpe. Etter ordlyden i §317 [Straffeloven] rammes også mottakeren. "I slike tilfelle må heleribestemmelsen [straffeloven §317] tolkes innskrenkende, slik at den ikke rammer former for befatning som lovgiver har ment skal være straffrie" [i alkohollovgivningen] (Ot. prp. nr. 53 for 1992-93 s. 25-26)." [Mine uthevninger]

Og jeg som trodde det var straffbart å kjøpe heimbrent? Vet ikke hva jeg hadde trodd om jeg hadde vært mer borti den slags...

Uansett, -etter de velkjente metanol tilfellene har jeg ikke noe særlig lyst på heimbrent, og ikke er jeg spesielt glad i sprit heller.

Men skulle jeg få lyst på en kanne heimebrent eller to, har jeg i alle fall lært at - "har du lyst, har du lov!"